hits

januar 2016

Skattereform for verdiskaping og omstilling

Stortinget skal behandle et forslag til skattereform før påske. Bakgrunnen for denne reformen ble lagt for litt over ett år siden da Scheel-utvalget la frem sin NOU om skattereform. Det siste året har skattedebatten vært i mediene med den vanlige skillelinjen mellom verdiskaping og fordeling.

Men som Knut Brundtland sa på Civitas frokostmøte i dag: "Det er viktig å kunne skille mellom verdiskaping og fordeling." Blander man diskusjonene, blir det lett verken fugl eller fisk.

En skattereform handler det først og fremst om verdiskaping, ikke fordeling. Som tidligere statssekretær i Finansdepartementet, Jon Gunnar Pedersen, skrev i Dagens Næringsliv: "Det er intuitivt forståelig at en skatt som står for om lag én prosent av statens inntekter har en større symboleffekt enn realeffekt på inntektsfordelingen i Norge. Men den fungerer godt for å svekke viljen til risikofylte investeringer. Det er velferdsstaten som betyr desidert mest for fordelingen i Norge - over 70 prosent. Skattesystemet betyr ca. 28 prosent, hvorav formuesskatten bare forklarer mellom én og to prosent av fordelingen i Norge."

Den store svakheten ved Scheel-utvalgets forslag var antakelsen om perfekte kapitalmarkeder, det vil si at alle gode prosjekter får kapital uansett hvor de befinner seg, og at eierskap ikke spiller noen rolle. Dersom det hadde vært virkeligheten, kunne forslaget om redusert selskapsskatt og økt eierbeskatning, ikke gitt reduserte investeringer og aktivitet i økonomien. Men virkeligheten er ikke perfekt. To av innlederne på Civitas frokostmøte torsdag 28.1 forklarer det slik: Sindre Støer i Verdipapir foretakenes forbund mener at små, nye og mellomstore bedrifter må hente kapital i det norske markedet, utenlandsk kapital er kun unntaksvis tilgjengelig. Ernst Ravnaas har undersøkt hva som skjer når mennesker med formue flytter fra landet. De begynner å investere i det landet de flytter til. Kombinert med at det ikke er automatikk i at bredden av norske bedrifter får utenlandsk kapital, gir det reduksjon i risikokapital for utvikling og etablering av norske arbeidsplasser.

Civita har den siste uken lansert en rapport om norske eiere og et forslag til skattereform som viser, og tar utgangspunkt i, at norske eiere, gründere og investorer betyr mye for svært mange bedrifter og nyetableringer i Norge. De er avhengig av norsk (risiko) kapital. Denne virkeligheten ble tydelig også på frokostmøtet med ulike norske eiere og gründere, som Civita arrangerte i forrige uke. Det er nordmenn som i første rekke investerer i Norge, og det er de som holder ut i vanskelige tider og tider med omstilling.

Konsekvensen av denne virkeligheten er at eierbeskatningen betyr noe for hvor mye kapital nordmenn vil investere i Norge. Det norske skattesystemet må tilrettelegge for at bedrifter skal sysselsette mennesker og skape verdier her. Derfor har Alliansen for norsk, privat eierskap foreslått en modell for eierbeskatning som fjerner formuesskatt på arbeidende kapital og næringsinvesteringer. Med en slik modell forsvinner vridningen mellom ulike investeringer, noe som kan bidra til at risikokapital investeres i nye muligheter, med fokus på hvor kapital før skatt kaster mest av seg. En slik bedring i samfunnsøkonomisk ønskede kapitalplassering gir flere og mer verdiskapende private arbeidsplasser. Mulighetene for omlegging i verdiskapende retning er beskrevet i detalj i rapporten Norsk skattereform

Men, politisk vil kanskje en slik modell også kreve at provenyet helt eller delvis må dekkes inn. Forslaget i rapporten Norsk skattereform er å beskatte privat eiendom mer enn i dag. Det er flere måter å gjennomføre en slik beskatning på. Det er mulig å justere bunnfradrag og satser i formuesskatt på private realaktiva, samt å legge inn en progressivitet om man virkelig ønsker at de som har mest skal betale mer enn i dag. Rapporten foreslår også tiltak for å motvirke tilpasningsmuligheter, som gjør at mange i dag har reelle, private formuer, men ikke betaler formuesskatt av dette.

Det er positivt at skattedebatten nå ser ut til å legge mer vekt på verdiskaping og hva som skal til for å øke den. Det er også bra når det ser ut til at de politiske partiene ønsker å finne konstruktive løsninger og kompromisser. Skattesystemet er en av de mest sentrale rammebetingelsene for norsk næringsliv. Jeg håper at Stortinget blir presentert for en god, verdiskapende og fremtidsrettet reform.

 

 

 

 

 

 

Elefanten vandrer fremdeles

For to år siden skrev jeg om sykelønn på minervanett.no. Jeg kalte innlegget Elefanten i rommet. Elefanten vandrer fremdeles. Sykefraværet er fremdeles blant det høyeste i Europa, tross alle velmenende forsøk på å få det til.

Politisk virker det for tiden umulig å få gjennomslag for en reduksjon i kompensasjonsgraden i sykelønnen. Ungdomspartier prøver seg, men blir møtt med en vegg av taushet fra moderpartiene.

Men, jeg skal prøve å være positiv. Siv Jensen skriver i DN at de økonomiske utsiktene er annerledes enn i 2013 og krever nye svar. Hun skal i gang med Perspektivmeldingen for 2017. Og hun skriver: "Vi må se på hvordan skattesystemet, pensjonssystemet og velferdsordningene i større grad kan stimulere arbeidsinnsatsen." Det er ikke en forpliktelse til å gjøre noe med sykelønnen, men det er en erkjennelse av at det ikke blir enkelt å forsvare Europas gunstigste velferdsordning de neste årene.

Et annet positivt signal er kommet fra Høyres Stefan Heggelund. Arbeidslivsutvalget han har ledet, foreslår at arbeidsavklaringspenger (AAP) og arbeidsledighetstrygd slås sammen, noe som betyr at ledige får litt mer enn i dag, mens langtidssyke får det samme, 66 prosent av lønnen. Kravet for å få helserelatert trygd skjerpes til en opptjening på minimum 1G i løpet av et kalenderår. Han får, ikke uventet, støtte fra forskerhold. Simen Markussen ved Frischsenteret sier til Dagsavisen det andre har sagt i årevis: "Det er bedre å være på AAP enn på dagpenger og sosialhjelp. Det beste er altså å være syk og komme seg inn på ordningen."

Men forslaget til Høyre inkluderer ikke reduksjon i velferdsordningen som er inngangsløpet til AAP, sykelønnen. For å repetere hvordan dagens ordninger er, gjengir jeg oppsummeringen jeg skrev for to år siden: Opptjeningstiden for sykepenger er kun fire uker. Sykepenger gir 100 prosent av inntekten, og det er ingen karensdager, mens arbeidsledighetstrygden er på 62,4 prosent av inntekten og medfører tre karensdager. Helsetrygdene kan du få helt til du eventuelt blir varig uføretrygdet (fire år), mens arbeidsledighetstrygdene får man normalt inntil to år. Dessuten følger det med plikter for å motta arbeidsledighetstrygd. Disse er mye sterkere for enn for helsetrygder. Blir du sykemeldt, skal du medvirke til behandling og aktivisering, mens blir du arbeidsledig, må du i prinsippet kunne takke ja til arbeid hvor som helst i Norge, du må akseptere deltid og du må delta på tiltak. Oppsummert er det mye mer gunstig å motta sykepenger enn arbeidsledighetspenger.

Som en forsker tidligere sa: En reduksjon i sykelønnen er et så opplagt tiltak for å få ned sykefraværet, at det knapt nevnes. Det bør være samme støttenivå for alle trygdene, også sykelønnen. Dersom alle ordningene samles i én ordning, kan nivået på denne stønaden for eksempel være 70 prosent av lønn. I denne første fasen kan man være syk, ufør, litt arbeidsfør eller arbeidsledig. Det vil føre til at sykefraværet går ned. Nav kan slutte å bruke masse ressurser på å kategorisere hvilken passivitetsboks man er i, og i stedet fokusere alt på hva den enkelte trenger for å komme i aktivitet igjen.

En samordning av alle ordningene vil frigi ressurser Nav kan bruke til aktivisering. Det vil også gjøre det enklere å få sykmeldte i aktivitet. Vi har tidligere pekt på at aktivitet er helsebringende for mange sykmeldte i Civita-notatet Helse og arbeid. Med dagens sykelønnsordning legges det til rette for passivitet i ett helt år. I Civita-rapporten Den norske syke fra 2010 ble det vist til at 19 av 20 som var syke i ett år aldri kom tilbake i arbeid.

Høyres utvalg tar et positivt skritt, men det går ikke langt nok i og med at det ikke inkluderer sykelønnen.

 

Innlegget er publisert på minervanett.no 27.1.2016