hits

oktober 2014

Det syke kjønn

Høyt sykefravær blant kvinner er en større trussel mot likestillingen enn graviditet og mammapermisjon.

 Nå har debatten om kvinner og sykefravær rast i flere uker. Debatten er forutsigbar. Det blir fort personlig og vanskelig å debattere, og også forskerne er uenige. Når alle andre forklaringer er lagt på bordet, gjenstår et tabu: kvinners holdninger til sykefravær. Kvinner bør ta det alvorlig. Dersom det fester seg en forestilling om at kvinner er mye sykmeldt, vil det kunne straffe seg i yrkeslivet ? med dårligere karriereutvikling og lavere lønn.

Mange forskningsprosjekter forsøker å forklare årsaker til sykefravær og hvordan det har utviklet seg. I denne forskningen tilbakevises flere årsaker som ofte er nevnt i debattene, blant annet at kvinner i helse- og omsorgsyrker har så tung arbeidsbelastning at de oftere blir syke. Kvinner i alle yrkesgrupper og posisjoner er mer sykmeldt enn menn.

Etter Debatten på NRK, har ulike forskere meldt seg på i media. Her oppsummerer deltaker i Debatten og sykefraværsforsker Arnstein Mykletun hvordan han opplever at debatten har vært.

Ikke kvinnenes ansvar?
Solveig Osborg Ose hevder at kjønnsforskjellene i sykefraværet er naturlig, gitt biologiske, kulturelle og arbeidsmarkedsforskjeller mellom menn og kvinner. Hun skriver i DN 21.10 at: "De siste ukene har vi vært vitne til en innholdsløs og lite fruktbar debatt om kvinners holdninger, rollepress, flinke piker, forfengelighet og svekket arbeidsmoral." Hun mener at vi skal slutte å plage kvinner, fordi hun mener tallene viser at det ikke har skjedd noen dramatiske endringer i statistikkene.

Ebba Wergeland mener til og med at sykefraværet helst burde vært høyere, og det er i alle fall ikke kvinnenes skyld at de er syke. Hun mener hovedforklaringen skyldes det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, og at kvinner arbeider i lavt betalte, tungt belastende yrker.

Gjennomgangstonen fra disse forskerne og mange av debattantene som har skrevet innlegg i media og deltatt på sosiale medier er at dette ikke er kvinnenes skyld - at det ikke er kvinnenes ansvar at de har høyt sykefravær.

Lege Anders Danielsen Lie skriver i et innlegg i Aftenposten om fastlegenes møte med pasienter som vil sykemeldes. Det blir som pasienten vil, av og til begrunnet med at pasienten ønsker en pause. Psykolog Marius Lindseth skriver i Aftenposten 25.10 at det er personlighetsforskjeller mellom menn og kvinner som gjør at kvinner oftere er sykmeldt. Det er sosialt akseptabelt at kvinner skal ta vare på seg selv, på egen og på barnas helse, og dermed oftere kunne sykmelde seg hvis det butter. Begge innleggene peker på holdninger til sykdom og sykmelding. Hvorfor holdningene er i endring, og hvordan de eventuelt henger sammen med sykefravær er interessant å få vite mer om.

Uforutsigbart fravær

Men sykefravær er kostbart, og når kvinner er borte, må andre ta merbelastningen på jobb. Derfor er det ikke greit at sykefraværet for kvinner øker. Det burde oppta kvinner at sykefraværet stiger. Arbeidsgivere aksepterer sykefravær, men om det står mellom en mann og en kvinne, vil høyt sykefravær blant kvinner påvirke ansettelsesbeslutningen. Sykefravær er dessuten mye mer uforutsigbart enn foreldrepermisjon. Derfor bidrar høyt sykefravær blant kvinner til mindre likestilling.

Menns holdninger til omsorgsarbeid påvirker vi politisk gjennom fedrekvoten. Målet er mer likestilling ved at far skal være mer hjemme og delta i omsorgsoppgaver. Når det gjelder forventninger til menn om å være hjemme med barn, er vi ikke redde for å snakke om gode og dårlige holdninger, heller ikke forske på om menns holdninger endrer seg slik man ønsker. 

Det er ikke tilfelle med kvinner og holdninger til sykefravær. Det er ikke uten grunn at Ose, Wergeland og alle innleggene som går til angrep på dem som hevder holdninger har noe med saken å gjøre får mange «likes» i sosiale medier.

Jeg håper at forskere våger å stille de riktige spørsmålene og gjennomføre forskning som bringer oss videre i å forstå hvorfor kvinners sykefravær er høyere enn menns. Når det er på plass, kan vi diskutere hva vi kan gjøre. Fortsetter vi å la det ligge, vil menn ha sterkere kort i arbeidslivet.

 

 

Innlegget er publisert på minervanett.no 31.10.2014 

 

 

 

 

Oslo Freedom Forum - å nedkjempe diktaturer

Da er det sjette Oslo Freedom Forum (OFF) i gang. Totalt har 189 mennesker fra 81 land vært i Oslo for å snakke om menneskerettigheter i løpet av disse årene. De er fordelt relativt jevnt på alle verdensdeler. 44 av dem har vært fengslet av politiske grunner, de har til sammen 211 år i fengsel, 39 er for tiden i eksil.

I åpningstalen får vi høre den første personlige historien: Thor Halvorssens onkel ble drept i forrige uke og begraves samtidig med OFF. Å kjempe for menneskerettigheter er ofte med livet som innsats.

Det er sterkt å høre innleggene på OFF. Men det hjelper å snakke, å bruke humor, satire, film, youtube og sosiale medier. 30 diktaturer har vært blottstilt, 325 bøker har blitt skrevet og 30 filmer om ulike deltakere er laget. 16 av OFFs innledere har vært på forsiden av TIME. Syv mennesker har fått Nobels fredspris, ti har fått Raftoprisen og syv er nektet av sine myndigheter å delta på OFF.

Du kan følge med disse to dagene online. Da blir du en av over 400 000 som har fulgt OFF-innleggene. Til sammen har 1 387 221 mennesker vært innom OFFs programsider og sett innlegg fra konferansene. Dessuten kan du følge OFF på Twitter, med hashtagen #OsloFF. Da er du blant de 16 904 719 som allerede følger en OFF-deltaker på Twitter.

I år handler OFF om hvordan diktatorer og autoritære regimer kan bekjempes og protesteres mot med ikke-voldelige midler. Pussy Riot sang, Bassem Youssef sendte satireshow på egyptisk tv, og Yulia Marushevska laget video i Ukraina.

Dessuten kommer Mikhail Khodorkovsky, Marina Nemat og Yang Jianli til Civitas frokostmøte i morgen tidlig. Møtet er fullt, men streames online på www.civita.no.

Som det står i velkomstinnlegget i år, som i fjor: OFF will only succeed with your involvement, and please keep the conversation going.

Sykefravær og holdninger

Temaet for gårsdagens Debatten på NRK var sykefravær og kvinner. Debatten har allerede rast i spaltene i flere uker, og i går var flere forskere, kommentatorer og debattanter til stede i studio.

Fire enkle fakta om sykefravær: 

  • Kvinner har mer sykefravær enn menn
  • Kvinners sykefravær øker
  • Norge har verdens høyeste sykefravær og verdens mest generøse sykelønnsordning
  • Norge har en av verdens friskeste befolkninger

Paradokset, at vi har en frisk befolkning men et høyt sykefravær, kan vi løse med å gjøre noe med sykelønnen. Det har kollega Villeman Vinje allerede skrevet mye om i rapporten Den norske syke, og han er ikke alene. Sykelønnsreduksjon ble foreslått allerede i 2000 i en NOU ledet av Matz Sandman.

At kvinner har høyere sykefravær enn menn, er delvis forklart i forskningen, men spørsmålet er hva som ligger i restposten - det som ikke kan forklares av forskerne - og spesielt hvorfor kvinners sykefravær øker. 

Forskerne har flere hypoteser og noen årsakssammenhenger. Noen av svarene finnes i denne artikkelen i Aftenposten, der de to forskerne i studio, Arnstein Mykletun og Ebba Wergeland, er intervjuet. I tillegg finnes en stor mengde forskningsrapporter om sykefravær, hvorav man finner mange ved et søk på nettet.

Debattantene i studio hadde også sine forklaringer. Noen er mer skråsikre og krydrer gjerne sine forklaringer med personlige historier. Sist ute er det såkalt "Flink pike"-syndromet, men et enkelt bloggsøk skulle i tillegg gi nok av personlige historier og årsaksforklaringer. 

Dermed ble debatten sauset sammen i en røre av noen som hadde personlige forklaringer og forskere som forsøkte å trekke debatten opp på et nivå der man kunne diskutere det man vet, og det man ikke vet, men bør finne ut av, om sykefravær.

En av de sentrale forskerne i Norge er Arnstein Mykletun. Han var heldigvis med i gårsdagens debatt. Han trakk frem at det ikke er forsket særlig mye på holdninger og har lansert sine foreløpige hypoteser i denne kronikken i Aftenposten

Det kan for eksempel forskes på sammenhengen mellom sykelønnens dekning og holdninger til sykefravær, sammenhengen mellom kollegers sykefravær og eget sykefravær eller sammenhengen mellom å være opptatt av egen helse og sykefravær.

Vær så god, det blir din neste oppgave Mykletun. Men først kan vi gjøre det forskningen sier vi bør gjøre - redusere sykelønnsatsen. 

 

Produktivt statsbudsjett

Det første selvstendige statsbudsjettet til Høyre/FrP-regjeringen er sannsynligvis det viktigste. Det er dette budsjettet som er lengst unna neste valg, og det er da regjeringen har størst mulighet til å angi en retning. Retningen er god. Regjeringen varsler at den er opptatt av produktivitetsforbedringer.

Som jeg har skrevet om i Har vi råd til fremtiden, er det produktiviteten vår som vil avgjøre hvor velstående vi blir, hva vi kan klare å finansiere av offentlig velferd, og hvordan vi best mulig kan omstille økonomien til å bli mer klimavennlig. Regjeringen varsler et kutt på 0,5 prosent i offentlige driftsutgifter, til sammen en innsparing på 1,4 mrd. i 2015. Årets statsbudsjett er på 1161 milliarder kroner. En årlig produktivitetsgevinst på 0,5 prosent gir en innsparing i løpet av 10 år på ca. 15 milliarder kroner. 

Regjeringen har nedsatt en produktivitetskommisjon, men dens anbefalinger vil tidligst kunne sees i neste års statsbudsjett. Foreløpig er kuttforslaget et skritt i riktig retning. Siv Jensen vil snu en utvikling fra en forventning om stadige budsjettøkninger til krav om bedre effektivitet og produktivitet. SSB bruker 0,5 prosent som anslag på årlig produktivitetsforbedring i offentlig sektor i sine makroberegninger. Regjeringen tar dem på ordet og foreslår det samme kuttet i driftsutgifter i år, samtidig som den varsler at det også vil komme tilsvarende kutt i neste års budsjett.

Som Aftenposten viste i går, er dette vanlig i våre naboland, om enn på litt ulike måter. I Sverige må offentlige budsjetter kuttes lik forventet produktivitetsvekst i privat sektor, som vanligvis er mellom én og to prosent. I Danmark spisses kuttene noe mer, noen deler skjermes, mens de som må kutte, må kutte to prosent. Finnene krever en produktivitetsplan fra departementene hvert år med forslag til produktivitetsforbedringer.

Produktivitetsforbedringer i privat sektor skjer som følge av konkurranse og innovasjon. I offentlig sektor, hvor mange av tjenestene er arbeidsintensive, har det så langt vist seg vanskeligere å bedre produktiviteten. Produktivitetsveksten er heller ikke jevn, men varierer fra sektor til sektor. Særlig er produktivitetsutviklingen i offentlig sektor viktig, fordi produktivitetsforbedringer direkte bedrer velferdsstatens bærekraft. Samtidig er også produktivitetsforbedringer her de som er vanskeligst å få til, både fordi sektoren er arbeidsintensiv og fordi forbedringer er vanskelige å måle.

Produktivitetsforbedringer handler ikke først og fremst om kutt i ressurser eller arbeidskraft, men om å arbeide mer effektivt og sørge for at det sløses mindre. En holdning om at det ikke går an å få til store produktivitetsforbedringer i offentlig sektor, er det viktig å komme bort fra. Det er nettopp her den store utfordringen ligger fremover. Privat produktivitet er noe privat sektor kontinuerlig er opptatt av, måler og forbedrer. Klarer de ikke å være produktive, må de legge ned eller omstille seg. I offentlig sektor har man lenge sagt at det er vanskelig å måle produktivitet. Med regjeringens forslag til kutt i driftsutgiftene, blir det nødvendig å snu tankegangen fra ressursinnsats til resultat. Og resultatet kan vi se, dersom vi også får vite hva produktivtetsgevinstene går til. Blir tjenestene bedre? Blir skattene lavere? Får vi økte ressurser på områder vi vil prioritere? 

Statsbudsjettet bør derfor følges opp med en produktivitsforbedringsplan. Neste års budsjett bør vise oss hvordan årets kutt fremkommer og hva som er gjort.